En kort historikk
Idéen om å starte kurs og forelesninger for pensjonister ble unnfanget av professor Pierre Vellas ved universitetet i den franske byen Toulouse i 1973. Prosjektet kalte han Université du Troisième Age (U3A). Idéen slo an og spredte seg snart til en rekke land. I England ble University of the Third Age (U3A) etablert i 1982. 1984 dro vår lokale ildsjel Mette Karina Thorp på studietur til London med en engelskklasse på 20 pensjonister. Med seg hjem hadde hun idéen om U3A. Samme året ble U3A Follo stiftet. Det var særlig pensjonister i Frogn og på Nesodden som var aktive i U3A Follo. I første rekke på grunn av manglende bussforbindelse mellom de to kommunene, ble det i 1994 besluttet å dele U3A Follo i to selvstendige organisasjoner – Frogn U3A og Nesodden U3A.
Frogn U3A har for det meste hatt Drøbak Hospital som sin faste møteplass. Men fra våren 2016 har foredragene blitt holdt på restaurant Sjøstjernen, der det er bedre plass. Kulturaktivtetene holder fortsatt til på Hospiltalet.
I begynnelsen var det universiteter som tok initiativet til å etablere U3A-grupper som en del av sin virksomhet, men snart tok pensjonister selv initiativet til å danne frittstående U3A-organisasjoner uten tilknytning til noe universitet. I Norge har idéen om livslang læring spredt seg under flere betegnelser enn U3A, f.eks. pensjonistuniversitet, eldreuniversitet, senioruniversitet, pensjonistakademi, eldreakademi, eldreforum, etc.
I likhet med de fleste andre organisasjonene har Frogn U3A valgt en modell med foredrag på dagtid over populære emner, kombinert med en del kursvirksomhet.
Hvordan Follo U3A ble startet.
Først vil jeg takke alle som har vært med på å skape U3A og å holde det gående i alle disse årene!
På Drøbak Hospital har det vært engelskkurs for pensjonister siden 1982. Språkkurs for eldre var den gang noe nytt i Norge, og som lærer fikk jeg kommentarer om at jeg kastet bort tid med å undervise gamle mennesker et nytt språk. Nå skriver vi 2014, og forståelsen om at læring ikke er aldersbetinget, er akseptert. Men den gangen ble prosjektet ledd av.
For å bevise at elevene, i alder fra 60-90, hadde lært nok engelsk til å kunne klare seg selv i et engelskspråklig land, dro hele klassen til London våren 1984. Vi fikk hjelp av Kiwanis for å komme til Fornebu og hente oss tilbake 5 dager senere.
Deltakerne fra Drøbak og Nesodden var positive til å hoppe ut i et språklig eksperiment. Det ble reist kollektivt, kjøpt billetter til museer og teater, handlet klær, snakket med engelsktalende mennesker – og – ikke minst- vi hadde et meget vellykket besøk i the University of London. Der hadde U3A siden starten i England 2 år tidligere, hatt sine lokaler. Vi ble invitert til å lære hvordan U3A fungerer og hvordan vi selv kunne opprette et U3A i Drøbak.
Som takk for all gjestfrihet i U3A i London, fant vi ut at vi ville synge norske sanger for våre verter. En av studentene, Astrid Moen, var en kløpper på trekkspill. Jeg ringte BBC og fikk låne et trekkspill for anledningen. Som en gest til oss ble det sendt med taxi til universitetet. Nordmennene sang alle de sangene vi husket, engelskmennene var begeistret og lovet å komme til Drøbak på besøk.
Det å holde styr på 20 gamle damer på tur, var ikke alltid enkelt. Som damer flest, hadde de en tendens til å vandre inn i nærmeste butikk og forsvinne. Vi leiet blant annet en sightseeing buss for å dra til Windsor Castle. Alle fikk streng beskjed om å vente på meg mens jeg snakket med sjåføren. Det regnet, så da jeg gikk ut av bussen så jeg bare en mengde paraplyer som forsvant i alle retninger.
Jeg ble ganske fortvilet, jeg hadde jo ansvar for å få damene trygt tilbake til Drøbak. Ved inngangen til slottet var det et lite kapell, så jeg gikk inn der. Jeg betalte et pund i inngangspenger og satte meg ned på nærmeste benk og ba: «Kjære Gud, vær så snill og ikke la meg miste noen av damene!»
Da alle hadde vært på sightseeing og var trygt tilbake i bussen, fortalte jeg dem hva jeg hadde gjort og sa at de skyldte meg et pund!
Stiftet i juni 1984
Den 12 juni 1984 ble U3A Follo stiftet med et interim styre bestående av den gruppen som var initiativtagere: Astrid Mørch, Aleth Schrader, Solveig Myhren, Arne Hestnes og Mette Karina Thorp.
Det neste året hadde vi det travelt. Vi reiste rundt til pensjonistforeninger i Follo og holdt foredrag om U3A.. Vi var i Ås, Vestby, Son, Nesodden, Enebakk og Oppegård. Vi ble også intervjuet av «Middagsstunden» i NRK.
Etter flere radioprogrammer om U3A i Drøbak Hospital, var det mange lyttere som ville vite hvordan et senioruniversitet skulle etableres. Vi snakket med pensjonister fra Bergen, Tromsø og Oslo om læring i voksen alder.
Vi fikk også mye oppmerksomhet i pressen, både lokalt og i de større avisene.
Det kom besøk fra Australia og Danmark av personer som ville vite hvordan vi hadde gjort det. Videre fikk vi besøk av U3A medlemmer fra Cambridge i England. En gruppe eksperter fra BASE, «British Association for Service to the Elderly», var på studiebesøk i Norge og kom til Drøbak Hospital for å se hvordan Drøbak Eldresenter ble drevet – og for å lære om Follo U3A.
Vi søkte om midler til driften av U3A hos Sosialdepartementet. Statsråd Astrid Nøkleby Heiberg ble så tent på ideen om læring og den tredje alder, at hun sporenstreks gav oss penger.
Noen andre som skal nevnes i forbindelse med å skaffe midler, er Bjørn Bjørnsen, som den gang var redaktør for Akershus Amtstidende. Han foreslo at U3A skulle være med i et lotteri i avisen. Medlemmene av U3A sørget for sponsede midler fra lokale butikker. Premien var et bilde som Jan Kåre Øyen laget. Frogn kommune, ved kultursjef Olav Sandsmark, utdelte også noen av kommunens kulturmidler.
Da Jacob Skarstein fra Middagsstunden (NRK) kom på besøk for å lage et program om U3A i radioen, ble han så begeistret for Pensjonistnytt at bladet fikk NRKs hederspriser i mange år. Diplomene henger i gangen i annen etasje på Hospitalet. Pensjonistnytt ble startet noen år tidligere, etter en ide av Sissel Våge.
Noen ringvirkninger av U3A var: Snekkerboden, eldrehjelpen, teaterturer, bridgekurs, foredrag, diverse kurs, lesesirkler, utflukter og reiser.
U3A har som grunnprinsipp at man aldri blir for gammel til å lære.
Etter etableringen av Follo U3A, juni 1984, ble det opprettet mange tilsvarende organisasjoner i Norge. Det er nå nærmere 70 forskjellige organisasjoner. De kaller seg U3A, Pensjonistuniversitet, Eldreuniversitetet eller Senioruniversitetet.
U3A har blitt et internasjonalt begrep og betyr: universitetet for den tredje alder. Mange spør: hvorfor universitet? Men, det betyr kun: et sted å lære. Den tredje alder er etter at vi har fylt 60 år.
Foreningene blir drevet på forskjellige måter. I noen seniorforeninger er det primært kurs og lesesirkler, andre steder er det foredrag, enten av egne medlemmer eller av eksterne foredragsholdere. Andre igjen, kombinerer kurs, lesesirkler, utflukter og foredrag.
Frogn U3A har denne siste modellen. Kjente og interessante mennesker blir invitert til å holde foredrag om alt fra bøker og reiser til historie, blomster, yrker og musikk. Samtidig holdes det kurs og lesesirkler, alle på Drøbak Hospital.
Follo U3A, ble etter 10 år, i 1994, delt i to selvstendige organisasjoner, Frogn U3A og Nesodden U3A. Dette ble gjort, primært på grunn av avstanden mellom Nesodden og Drøbak (hvor møtene ble holdt,) samt at det ikke var bussforbindelse mellom disse nabokommunene.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke Frogn kommune og Drøbak Hospital for all hjelp og velvillighet. U3A har i disse 30 årene hatt aktivitetene sine i Drøbak Hospital. Hospitalet har i mange år vært en møteplass for mennesker i den tredje alder og passer utmerket som U3As tilholdssted. Kursene og foredragene blir ekstra vellykkede fordi alle har anledning til å møtes i kafeteriaen over en kopp kaffe for å diskutere og prate.
Atmosfæren i huset, skapt av alle som står på, enten som arrangører eller i kjøkkenet, bringer oss sammen og gjør at vi føler oss hjemme og hygger oss i Drøbaks flotteste kulturhus.
Vennlig hilsen
Mette Karina Thorp
Æresmedlem i Frogn U3A og Nesodden U3A